Team England i et ntteskall

Team england er noe for seg selv,  vi en salig blanding av Brasilianere, normenn, en fra taiwan og en brite. En gjeng som er lett f med p ulike leker, randome samtaleemner og danse vilt p kjkkene til Pri mens vi lager pizza. Det er for nevne noen f ting. 

For Pri sin bursdag samles vi alle hr i Barrow, bare for henge sammen. Det var nesten s Pri og hennes vertsfamilie hadde en bed and breakfast gende. KJEMPEKOSELIG ha en hel gjeng med folk samlet. Vi hadde virkelig en brasiliansk bursdagesfeiring kvelden fr den store dagen. De fleste ettringene ( - Ria fra Taiwan og Lusy fra england)pluss noen andre ettringer fra en annen organisasjon ( Brasil og USA) var tilsede. Kvelden besto av en kake ved navn man ikke kunne sagt hyt hjemme i Norge "Nega maluca" direkte oversatt   gal svart dame. Brigadero ( himelsk sjokoladeboller), kokosboller og en type boller med ost. Alt dette veldig typisk brasiliansk og ganske s stt. 





Dagen etter, p selve bursdagen til Pri bestemte vi oss for  dra til Ulveston ( Byen Tommy bor og jobber i). Men som den litt vell lite organiserte gjengen vi er, fant vi ut midt under frokosten at det neste toget gikk om 40 min (og det etter det 1 og 40 min). S etter ha somlet 10 minutter (siden det var litt for liten tid til komme til togstasjonen) fant vi ut at vi skulle gi det et forsk.


15 Minutter fr toge gikk sto det to ganske s stressa blonde normenn og trippet for g, spesielt siden det tar 20 minutter g m jeg si at jeg var ganske s stressa jeg ogs. Men siden de har mildt sagt noen cm lengre ben enn meg bestemte jeg meg for g med Pri,Gabi og Lucas med sin koffert. For si det mildt er det ikke det letteste g med ned abby road. 



Vi begynner nedtellingen ganske fort: "10 minutter igjen til toge gr!" Vi alle har sluttet snu oss rundt for sprre om Lucas han nsket hjelp, siden vi fr det samme svaret uansett" det gr fint det gr fint". I det vi er ser togstasjonen og de sier p hytaleren at toget er klar til g om et minutt er det p tide si fra. Lukas skjnner alvoret og lfter kofferten over hodet, og begynner lpe. "VI er brasilianere, vi er altid sene, lp, lp!" For si det slik begynte folk trekke seg tilbake gi plass til 3 lpende brasilianere og 1 normann i latterkrampe. 




Vi rakk toget akuratt, men jeg m si at det hjalp ganske mye Ingebjrg og Tommy oppholdt mannen som skulle gi klarsignal til la toget g. Men for si det slik tror jeg ikke at jeg kommer til glemme gledesropet til Ingebjrg i det hun s Gabi og Pri  kom lpende opp trappen, for s skuffelse i det hun trodde jeg og Lucas var for sene og et gledesrop igjen i det vi alle var p toget. 





Dagen ble fulgt opp av isspising i slbuvotter og masse bildetaking ved det falske fyrtrnet i ulveston. Vi er kanskje ikke den beste gjengen p tid, planlegging og holde oss til et lavt sukkerinnhold. Men jeg er virkelig glad i denne gjengen <3 Jeg har masse minner som jeg virkelig ikke har lyst til glemme og er veldig velsignet som har mulighet til bli kjent med dem!





(Dette bildet brukte vi da sikkert 15 forsk p f til. siden det var Pri sin bursdag var det ikke lov til klage p at vi tok s masse bilder.)







Bildene er tatt av Pri og Gabi :) 

Takk for meg!
 

Ingen kan stoppe en treer med trass!

Det er slik jeg flte meg i dag. Ikke det at jeg er s trassig ha med gjre, hper jeg virkelig. Men den flelsen av ikke bli forsttt. Det er s mange ord som vil ut, s mye jeg vil forklare, men ordene er ikke der. Eller de er der, men i et annet sprk.



For vre rlig trodde jeg ikke jeg kom til ha dette problemet i r. Det er ENGLAND der de snakker ENGELSK, et sprk jeg har hatt siden 2 klasse (tror jeg ). Det er ikke som Etiopia der jeg virkelig fr bruk for mine kroppssprk kunnskaper, for handle avokado, brd og egg. Dette er et sprk jeg burde kunne. Ikke det at jeg var den smarteste i klassen nr det kom til engelskklassene, sprk var aldri min sterke side.Men jeg trodde like vell jeg skulle klare meg bedre enn dette.



Det er ikke det at jeg gr rundt tenker at jeg ikke klarer gjre meg forsttt, for det gjr jeg, det vil si om de ikke legger vrangviljen til. Ikke bare snakker jeg engelsk hver bidige dag, jeg leser, tenker, drmmer og til og med vekker meg selv om natta fordi jeg snakker engelsk.S det skal ikke st p treningen p snakke engelsk, det har jeg nemlig nok av. Noen ganger teller jeg dager for finne ut hvor lenge siden jeg sist snakket mitt eget sprk. Men det er nr jeg vil forklare hvordan jeg fler det jeg sliter, eller de gangene jeg m vre den (kjipe) voksne som m (kjefte) tilrettelegge barna som bare har lyst til danse p bordet eller tegne p veggene, det er da jeg trenger flere ord.



Har du noen ganger tenk p hvor mange ord vi har for den samme flelse p norsk, men det betyr ikke helt det samme, noen er sterkere mens andre er mer nytrale. "Det gr fint", " jeg har det bra" , "KONGE!" , "flott" , "det er ok" eller "knall bra". Selvflgelig er det mange mter si det p engelsk ogs, jeg bare kan de ikke. Eller disse eksemplene kan jeg. Det er nr man m komme opp med noe fort si jeg fler ordene ligger som en stor klump langs nede i magen. En slik klump de sier man fr om man svelger tyggegummien.



Grunnen til at jeg begynte tenke p en trering i dag var i en av ungdomsgruppene. Alt var kaos! Vet egentlig ikke hva som virkelig skjedde, men alt ble bare helt tull. Det var jeg og Pri som skulle ha hatt kontroll, men noen ganger er det ikke bare bare holde styr p en gjeng med barn. Tror dette er noe alle vet nr man jobber med barn, spesielt nr man kan se at noen s srt trenger kjrlighet men ikke nsker vise det. Uansett, vi mtte ta alle sammen fortelle (igjen) reglene vi har i gruppa vr. Jeg begynte tenke p en trering som slr i hodet p sidemannen i frustrasjon, ikke fordi de nsker sl, men det er lettere sl enn finne de ordene man leter etter. Jeg slo ingen, tenkte ikke tanken engang, men jeg tror det er samme flelsen. Man forstr, men blir ikke forsttt.





Det kommer seg, jeg trenger ikke vente like lenge p at ordene skal komme. Men nr man skal komme opp med noe fort si, en vits, et argument eller bare forklare seg selv i en bibelstudie skulle jeg nske det kom fortere. Men det blir vell, jeg har fortsatt mye lre. Det er derfor jeg er hr, for lre. Og sprk og kultur er en STOR del av lreprosessen hr.


(Fikk en tidlig valentinsgave fra vertsmor )

Et like tankespinn fra meg!

TORSDAG!!

Torsdager brukte vre den dagen jeg var ute fra tidlig om morgenen til sent p kveld. Men n er den ganske forandret siden jul. Dagen starter med at vi mtes klokken 12 15 vedNewbarns Primary Schoolalts en skole like ved st aidens, hockey klubben vi har p onsdagen. Hr er vi med presten Jo for ha en lunch klubb. Dette er noe vi har akkurat startet med, s det er den tredje gangen vi har det i dag. Hr er vi bare 30 minutter og har akkuratt tid til en kort historie, og lek.


Bildet er tatt rett utenfor metodistkirken. Et ting jeg har merket hr i barrow er at manvirkelig ser forskjell p de ulike strkene man er i. Alle husene er prikk like i en gate.

Etter dette har jeg og Pri alltid en og en halv time med ddtid, s vi har lagt oss en ganske s drlig vane med g til senteret for handle ting vi trenger, og ikke trenger for den saksskyld..


Alltid litt godt til Godspot, saft og kjeks er en standar. Man kommer ingen vei uten kjeks hr, der er virkelig ikke bare en typisk brite. ALLE spiser kjeks hele tiden.

Klokken 15 00 gr vi opp til metodist kirken som er like ved. Det e8r hr vi har gruppen for dagen: excite. Jeg tror det er denne gruppen vi har mest planlegging i, s i dag hadde vi planlagt baking og noen leker, men de har ogs tid til gjre litt som de vil.








Ungdomsgruppen slutter klokken 17 00, og for i dag ender arbeidsdagen. Vi har egentlig bussen etter dette fra klokken 18 30 til 21 00, men fortiden er bussen delagt... Det ser ut som det er ganske komplisert noe som vil si: messe penger og masse tid. S om noen fler for sende et par bnner om bussen hadde det vrt knall bra.

Fredager har vi fri, s jeg er usikker p om det blir blogging om fredager :P

Hvordan ser uken min ut: onsdag

Jeg drar ut sykkelen i det klokken slr 09 05, jeg er egentlig litt sent ute.. Vr ukentlige planleggingsmte og bibelstudie begynner klokken 0930, og det er ganske nrt 5 km for komme seg til st Pauls kirke. Men det er s si vindstille ( n tenker vi Barrow sin mte se vind p) og sola er oppe! Jeg er en trnder og trodde jeg var vandt til ha alle rstidene opptil flere ganger daglig. Men s mye regn har jeg ikke sett p lenge..

I take my bike out to go when the time is 09 05, and yeah I am a bit late... Our weely bible and planing meeting starts at 0930 and it is almost 5 km to get to st pauls church. But it is almost no wind at all ( if you compare it to how it usually is in Barrow) and the sun is up ( miracle) I am a trnder ( live in the middle of Norway) and I am used to going though all the seasons on one day more than once. But this much rain, day after day ... lets just say that I am really happy it is not raining this time i am biking!



Haha jeg hadde rett, jeg var den siste som kom inn i "rommet" i dag, og straffen min ble lage kaffe til alle sammen. Etter vre ferdig planlegge de neste ukene, hatt lit bibelstudie, jeg er p sykkelen igjen, denne gangen p tur til det jeg ser p som min favoritt aktivitet hver uke. Jeg er p tur til Zoe for spise lunsj med henne og hennes familie. Etter ha spist lunsjen gr vi igjennom Mark sammen, noe jeg setter stor pris p. Som en ettring er det en del av pakka ha en mentor. En snakke med om alt og for f hjelp til vokse enda mer i trua.

Haha .. yeah I were right i were the last to come to the room today, and my punishment was to make coffee, something i can handle. After we are done planing the next weeks, had some bibelstudy, I set of for one of my favorite time of the week. I am going to eat lunch with Zoe and her family, and after that we are going trough Mark together. Zoe is my mentor, and I feel blessed to come to her home ever week. (Or today was the first day after christmas, but thats because of too much happening) As a part of out internship we all get a mentor to help us on the way, to grow in fait but also to have someone to talk to about how you really are.



Klokken 3 mtes jeg og Pri igjen for ha cafeen i st pauls, dele ut gratiskakao til alle som tusler forbi. Men etter det tar vi oss en velfortjent seriepause, fr vi sykler videre til neste gruppe

At 3 o'clock Pri and I meet to have the cafe at st pauls again, to give out free hot chocolate to everyone that pass by. And after that we take a well earned break to watch one episose of "call the midwife", before we go to the next on the list.

Det neste p planen starter 1730. Det vil si ikke for barna, men vi m mte opp litt fr for sette opp en haug med bord. Ikke det at vi skal ha et party eller noe, men vi skal nemlig spille innebandy ved St Aidens kirke. Et nytt opplegg vi har startet for komme i kontakt med flere ungdommer i dette omrdet, ogs en fin sjanse for oss f trent av oss alt det godteriet vi spiser gjennom uka. S vi er hr fra 18 00 til 19 30 trener og har en liten godspot p slutten.

The next for today beginns at 1730. Not for the kids, but we have too meet to but up alot of table to prepare our indoorfloor ball youthgroup. It is a new thing we have started at st Aidens to meet new kids around the area. But also a nice way for us to run of some of the sweets we get at the other groups. The plan is to be here from 18 00 til 1930 to work out and to have a godspot in the end.







S dette er min onsdag!

So this is my wednesday!

Hvordan ser uken min ut: Tirsdag!

Tirsdager er vell den letteste dagen for meg forklare: vi har ungdomsgruppe fra 17 00 - 19 00. S det vi mter opp 16 30 for sette opp, og blir der litt lengre. Tiden fr det blir vr tid til planlegging, men for vre rlig har det som regel vrt sove til jeg vkner ta livet med ro, men i dag mtes jeg og pri for jobbe sammen.


Planleggings date der jeg bor denne gangen


Men vi gikk litt lei av sitte inne, siden det for engangs skyld ikke regnet!


S vi tok med oss hunden og gikk en tur p stranden!


Og p lekeplassen.




Min kjre teammate Pri<3


P ungdomsklubben er det somregel masse ulike kreative aktiviteter, denne gangen ble det perling.


Men vi har ogs bordspill, bordtennis og billiard.


Her selger vi ogs MASSA godteri, noe som ikke er bra for oss som jobber der .. De



Det var da Tirsdag, hper dere forsto litt av min tirsdag hr i Barrow.

Hvordan ser uken min ut: Mandag

Denne uken skal jeg og min teammate prve skrive om hvordan en uke til en intern kan se ut. Grunnen til at vi prver gjre dette er egentlig for at vi: *kremt* har vrt litt drlige p informere hva jobben vr egentlig gr ut p. S om det er noen som skulle tenke seg joine Ucrew til neste r og nsker vite litt mer, er det bare flge med! #reklame

Mandag! Tror jeg har skrevet om denne dagen fr, men det vi gjr p de ulike dagene har virkelig forandret seg den siste tiden! Jeg vkner egentlig relativt tidlig for meg vre, nevner ikke tiden. Men I dag er en god dag og jeg stikker ut dren og sykler avgrde for mte min teammate og line manager klokken 12. (nsker bare ppeke at det ikke regner)



Klokken 12 ish :
Jeg lser opp dren til det nye rommet i St Paul's kirken, skrur p varmen (det er iskaldt uten) plugger i musikken og begynner rydde etter grsdagens ungdomsmte. Vi begynner alltid mandagen med gjre klart rommet til cafeen vi skal ha senere, og musikken er alltid i. Setter ut spill og sjekker om vi har nok kakao. Og min favoritt... stvsuge...




Flte for legge til en liten funfact om mitt sjokk hr. Det er ikke vanlig ha kaffetrakter s det er veldig vanlig f servert svak "rett i koppen kaffe" med melk i. De spr ofte ikke om du nsker melk, for det er en selvflge at du skal ha. Men hr har vi kaffetrakter <3

Klokken 13 ish:
Bnnemte med et team som mtes (neste) hver mandag for be for barna i gruppene , byen, prosjekter vi har og de emnene vi fler vi trenger be om. Jeg liker denne stunden, tror det er denne delen jeg har fortalt om tidligere. Det er tid for henge sammen som team, og ja, det er ganske mye tys og tull.
(M bare legge til at dette ikke skjedde i dag. Vi dro til en av prestene for planlegge en lunsjklubb og spise en av de beste lunsjene jeg har smakt p lenge. S alle ukene er virkelig ikke lik vr uke.)


Viser stolt frem vre 5 skjermer !

Ja.. jobben vr er ganske s guttette fortiden, men vi jobber med f til en jentekveld.

Klokken 13 30 ish til 14 30 ish:
Jeg og Pri henger i rommet, mye fordi det ikke er s mye vits sykle hjem vre der 30 min for s dra hjem, men vi kan likes godt sitte hr spise lunsj se netflix sammen. Tiden hr gr ogs til gjre unna noe av planleggingen vi trenger gjre, som planlegge Godspot (min tur i morgen) og gjre klart det siste til alle kommer og nsker kakao.


Cupsong mens vi venter

Klokken 14 30 ish :
Barna slutter p skolen, vi har melken varmet og str klar i mikroblgeovnen og musikken/ videoen blir skrudd opp noen ekstra hakk slik at de hrer vi er hr. De har begynt skjnne at vi str hr, det er liksom de samme som kommer tar en "take- away" kopp med kakao og gr. Men det har blitt en vane, ikke det at jeg klager. Her m alt g fort, siden alle er i full hast. Noen har begynt sitte ned, se film, spille litt kort og prate med oss. Men for vre rlig er det litt sjeldent det skjer, men det kommer seg! Barna kjenner oss igjen og savner oss nr vi ikke er der.

Etter at de siste har gtt er det bare venting igjen..



Klokken 16 ish:
Kommer det 3 barn inn i rommet: to gutter har tromme velse og ei jente skal ha mentorship trening med. Dette er noe av det jeg liker mest gjre, det er mye energi som brukes, men jeg trives. Vi har et program vi flger med ulike tema. Frst gikk vi gjennom hvem er Jesus, hva gjorde han for oss osv. Men i dag gikk vi igjennom hva er bnn, hvem er bnn for og hvem kan be. Det er ganske interessant, jeg fler jeg vokser mye i min tro, og det gjr godt se et hun vokser i sin tro.



mens vi er ferdige er det enda en mentorsamtale som foregr, x-box spilling og en bandvelse etterp.

En time ++ senere er jeg p tur hjem igjen. Mandagene varierer veldig egentlig, noen ganger mtes vi klokken 9 fordi vi har planlegging, mens andre ganger ikke fr klokken 2. Men det er vertfall en liten smakebit p hva vi gjr p mandager.

Tankespinn

Den siste tiden har jeg egentlig vrt litt frustrert, ikke sint p noen mte. Bare litt fortvilet. Har du noen gang hatt en flelse av jobbe s hardt du kan, men aldri komme noe lengre. Litt den flelsen av ta det tredje maling strket p fjsveggen. Du vet du har jobbet en hel dag, lagt mange timer av arbeid bak, men du fortsetter male den samme planken du allerede har malt siden du ikke ser forskjell p 2 og 3 strk. Man gjr en jobb man m gjre, men det er ikke like gy som ta det frste strket, da ser man selv fremgang og alle rundt deg ser hva du har gjort den dagen. Det er den flelsen jeg har hat i det siste, ikke at folk rundt ikke ser hva jeg gjr, men at jeg selv ikke ser noen fremgang.



Jeg har n vrt hr rundt 3 mneder, jobben min er ikke lenger noe nytt. Vertfall det meste jeg gjr n har begynt bli en rutine. Jeg 4 ungdomsgrupper i uka, mter mange unger hver uke. Spiller masse uno, lager kakao, selger snop, spiller billiard og bordtennis men jeg kommer meg ikke tett innp folk. Ja, det har bare gtt 3 mneder, det er ikke allverdens av tid, men jeg skulle nske jeg kunne ha sett litt fremgang.



Kanskje du tenker: "hva slags framgang tenker du? Du jobber med sm barn og spiller uno p jobb?" Det er ikke det at jeg reiser til England for se at en av ungdommene vre blir kristen annenvr dag! Men det hadde vrt kjekt sett noe skje. Skjnner du hva jeg mener? Dette har vrt noen av tankene mine den siste tiden hr: "hva er vitsen, det er ingenting som skjer.. "Og frustrasjonen har vrt der, ikke det at jeg ikke har likt g til jobb. Men tanken har vrt der. Tanken p om jobben jeg gjr i det heletatt er til nytte. NMS bruker mye ressurser, jeg har en vertsfamilie som gir meg hus og mat og kirka har spart opp penger for at jeg skal vre hr. For ikke glemme alle som er med i bnner. Tanken om alt dette her er verdt at jeg er hr.



Men s kommer det sm steg, sm oppturer som man klandrer seg til og som gir svar p tanken jeg har tenkt : JA det er verdt det. En gutt p bussen spr om du kan be, fordi han er redd han ikke fr sove. Ikke fordi han er sikker p at det kommer til funke, men at han er villig til gi det en sjanse. Nr en av de faste barna spr deg "hvorfor tror du p Gud ?" eller nr ei jente du har ftt bedre kontakt med sier ja jeg vil ha Jesus i mitt hjerte.



Vi har snakket mye om det i det siste, at jobben vi gjr er s frene. Problemet med jobben vr er at vi ikke alltid ser at det blomstrer, det kan hende at det skjer mange r etter at jeg har forlatt Barrow. Men det ER ting som skjer, uten at vi alltid ser det. Jeg leser markus sammen med mentoren min p tirsdager, og sist gang leste jeg om skornet sammen med henne. Jeg har lest og hrt disse versene mange ganger, men frst n ga det skikkelig mening.



"Og s sa han: Med Guds rike er det slik: det er som nr en mann har sdd korn i jorden. Han sover og str opp, det blir natt og det blir dag, og kornet spirer og vokser men han vet ikke hvordan det skjer. " markus 4 26-27

Gud jobber virkelig her, igjennom the pulse og igjennom jobben som mange gjr gjennom den tiden de setter ned i bnn og i handlinger. Jeg tror han har en strre plan for denne byen, og han jobber selv om jeg ikke ser hvordan eller hva.


S om dere gr ut for bnneemner ( om det gr ann ) kan jeg gi dere en liste om ting vi trenger bnne hjelp til:

- Be for barna som kommer hver uke, om at at dette skal bli et sted der de kan la fret spire, og at troen skal ta rot i hjertet deres.
- Be for hjelperne som ofrer sin tid for komme hjelpe til i kirka. Om at de skal bli fylt av Guds kjrlighet, slik at de kan vise hans kjrlighet gjennom det de gjr. slik at de (og jeg)skal vite hva barna trenger.
- Be for alle som skal holde Gods spot, om at Guds ord skal komme igjennom de og for at barna som hrer p skal forst hva som blir sagt.
- Pris herren for alt som skjer her, de som vi ser men ogs det som skjer i barna som vi ikke ser.
- Be for teamet om at vi skal lytte p det Gud har si og sammen bruke vre gaver for gjre det han nsker at vi gjr.

btw: bildene som jeg har brukt i dette innlegget er det Pri som har tatt, og det er fra thanksgiving partyet vi hadde p lrdag. Hun har skrevet et innlegg om noen vil lese om det.Og Ja hun har skrevet p engelsk s du trenger ikke vre s redd om du ikke er s stdig p portusisisk. Og om det er noen som ikke har lyst p enda en oversettelse er goodgle translator alles beste venn.

teammate - Norsk

Det er mange som har spurt meg hvordan det er jobbe sammen med en teammate. Tenkte jeg skulle bruke ukas blogg innlegg p fortelle hvordan det det funker for meg bli satt sammen p team uten kjenne personene fr du drar.



Frst fremst, se for deg du ligger i senga, tenker med deg selv at det er faktisk det eneste stedet i hele vide verden du nsker vre. Dyna er ufattelig god, og det blser som en orkan ute, men du skal mte teammaten din om 40 minutter. Og i det den tanken slr deg kommer det en melding p telefonen: " Du har vell ikke sttt opp .. ?" Jeg og min teammate forstr hverandre, og ingen av os er noe srlig til morgen mennesker. I dette teamet forteller vi alt, og er ikke redd for sprre om en time ekstra svn.



Selvflgelig er ikke dette noe som skjer s ofte, men etter en lang dag p jobb er det alltid godt ha noen som forstr hvor sliten du er dagen etter. ( Ikke s vanskelig siden ogs hun var der.) Men nr man er sammen 6 dager i uker p jobb (og utenfor jobb) og tilbringer fridagen sin sammen.Vet man nr den andre trenger kaffe. Eller Det er noe min teammate har blitt knall god p! Gjelder kunne triksa for holde motet til hverandre oppe.



Min teammate kan virkelig triksa: snike seg inn p kjkkenet stjele en kjeks s du har noe spise sammen med kaffen, lar deg spille HY musikk p kontoret bare fordi hun vet du trenger det, eller noen som joiner deg til supermarkedet fordi det er grrkjedelig handle handspe alene.




Jeg og pri sammarbeider p det meste som skjer her, og vi bruker si at vis du vil ha den ene, fr du den andre p kjpet. Vi er en pakke deal, og folk ser oss sjeldent alene. S det er godt at vi ikke gr hverandre p nervene.



Men for vre 100 % rlig er vi ganske s forskjellige av oss Vi jobber p helt forskjellige mter, har to bakgrunner, kommer fra to forskjellige kulturer og snakker to forskjellige sprk. Det har sine utfordringer, det er ikke dytte unner teppet. Men vi har mye tid sammen, og bruker tiden p snakke sammen.


Men min teammate stiller alltid opp for meg, uansett hva. Som de gangene jeg har foresltt skrive navnene p koppene i bussen, slik at de kan bruke samme koppen resten av kvelden. Det ble til en god latter av gutta i bussen, men da er det digg ha ei jente som stiller opp og sttter.



S ja, for de som lurte: det fungerer veldig bra med team Barrow. Vi begge kjenner hverandres styrker og svakheter, og planlegger hver dag sammen. Dette er ei jente jeg er 100 % meg selv rundt, p godt og vondt.

That kind of monday

Monday morning, the secound day of my week. After starting working here sunday is the first workday, but still monday will always feel like monday. My alarm have been ringing twice already, so yeah I better getmoving. But my bed is soo comfy, warm and just AMAZING.

The first on my to-do listtake the bikefor todays first ride. I both hate and love "my" bike. It make me feel free to come and leave when I want to, I can go from place to place by myself ( and google maps ofc) and at last I have to use my body to something else that dosent include eating buiscuit. And biking 5 km to work make me almost waking up. But on the bad side: it is rainy and windy in Barrow.

It is not "just" a monday, its the best monday of the month. The Interns chat, coffee and prayer monday. It means that we get together to hang out at a cafe, talk about our work ( or everything else) and pray together as a team. That is what we are, a team that work together for the same goal but at different places and in different ways.

I love my team! This are the friends here I can be myself around, the once I can always count on. They understant how it is to be to be the weird one ( no offence interns) but they know how it is to have to learn a new culture. They know how it is to be new in the church, in the city and in EVERYTHING! I couldnt make this alone, I need my friends!

The next on my schedule : Prayer meeting with the pulse team. Time together to pray for the work, our kids and eachother. It is our time to listen to God and to plan how to make a youth church here in Barrow. But it is also a time for us to be together at a team. Time to joke, laugh, sing and to talk together. The big thing we are thinking and planing today is the thanks giving event that is soon comming up, im so excited.



My phone is conectet to the speakers, and together with the smell of new coffee the music filles every single corner in the room. The milk is warm and we are ready o serve the kids that pass here every day after school. We want to show them that we have started a cafe, and are going to serve them hot chocholate and coffee here after school on manday and wednesday. This is the perfect place to hang out, we have music, x-box and hot drinks. But they dont know that we are here yet. Thats why we will stand outside and give away this time, to show them that the church is open.

I dont mind the wind making my cheeks feel colder, but it is a bit anoying that it make if feel 1000 time harder to bike after a long day like this. Now im on my way back home, and biking the road I have been biking so many times on the last months. Now I don`t even think about that they are driving on the wrong side of the road, and I don`t freak out every time I have to take left in the roundabout. I am hungry, and I am really looking forward to the tea I know is waiting for me. I am really blessed to live with the family that I do, they really know how to make good food :)



out of the comfortzone

Det er bare jeg og Pri som er i cafeen. Hun str ved baren og klipper ut flyers som vi skal dele ut nr barna gr forbi. Jeg gruver meg litt, men gjr det beste for ikke vise det.

Jeg kobler telefonen min til hyttaleren,noe som er detjeg liker best med rommet. Alle hyttalerne som gjr at musikken fyller hver en cm og som gjr stedet til et sted henge. Lukten av nykokt kaffe og varmmelk skader ikke det heller.



Man kan se skyggen av noen skikkelser i det fargerike kirkevinduet, barna er ferdige og p vei hjem fra skolen. Bakveien = snarveien for komme seg hjem. Det er derfor vi har rigget oss opp for servere Kaffe og kakao akkurat her. Men dette er den frste dagen, ingen vet om oss enda. S jeg griper tak i bunken men Flyers og bokstavelig talt lper etter dem. Det sitter langt inne, men det er tross alt en av jobbene for i dag.



"Hei, vi har startet en ny cafe her i bakrommet av kirka. Det er gratis kakao, muligheter for spiller x-box og et sted henge. Vi er her hver mandag og onsdag fra 3 til 5, s det er bare droppe innom." De fleste bare ser p meg til svar, som om jeg er det mest rareste de har sett i hele sitt liv. Det er kanskje ikke s merkelig, en jente med en ukorrekt engelsk kommer halvlpende etter de med en flyer inviterer de p gratis kakao. Men de tar i mot den og takker hflig for seg og gr videre. Ingen kommer inn for kaffe.



Det hres kanskje ut som en bortkastet dag. Ingen inn p kaffe, ingen som spilte x-boxikke engang en eneste person som tok med seg en hot chocolate- to- go. Men vi viste at kirka er her, s fr vi se om de kommer igjen neste gang. Det er endel av jobben, selge seg selv og gjre ting som ikke er komfortabelt.


( Bildet tatt av Tommy:p )

Ja det er rart, frike s mye ut av en liten ting som dele ut lapper til barns om gr forbi. Men dette er utenfor min komfortsone. Men det kommer seg, dag for dag. Det blir mindre og mindre skummelt.

klipp fra min hverdag // my everyday in Barrow

I usually take some small videos from what I am doing, so I thought why not put them together? I am not good at doing that, but atleast you can see what I am doing !

Jeg tar som regel noen sm video klipp av det jeg gjr, s jeg tenkte hvorfor ikke sette det sammen? Videoredigering er IKKE min sterke side som dere ser, mn dere kan vertfall se litt av det jeg gjr.

love Maggie

In the lovely memory of

Kirken er fullere i dag en vanlig, der er til og med flere barn tilstede. Det vil si flere en de to som bruker komme. Som vanlig sitter jeg p andre rad til venstre i det vi kommer inn kirken. Det eringen som sitter foran meg som vanlig,men dette har liksom blitt min plass. Ikke det at jeg ville ha satt meg s langt fremme selv, men jeg bor sammen med presten og hans familie.S jeg bare henger meg p Abbie ( vertssstren min ). Julie ( vertsmor)er med holder gudstjenesten i dag, s det er bare meg og Abbie p andre rad.



Jeg har ftt lnt meg en poppie blomst for ha festet p hyre side av bryste, og i det jeg ser rundt meg i kirka er jeg at alle har det. Minner litt om 17 mai i det alle gr med slyfe i rdt, hvit og bltt. Blomsten er et symbol de bruket etter et slag de hadde her , og denne blomsten var den frste som blomstret etter. Om jeg har forsttt det rett er det et symbol for at det kan blomstre selv p et mrkt og vondt sted.

Gudstjenesten er i ferd med starte. Julie bukker forsiktig foran korset fr hun kommer mot oss for starte seremonien, det gjr alle nr de er ved alteret. Noen gir et forsiktig nikk, mens andre bukker ganske s dypt. Hun begynnergudstjenesten med fortelle alt som skal skje den kommende uka, fr koret begynner synge gr rundt kirka. Noe som i grunn er veldig vakkert, men ganske nytt for meg. Skal jeg vre rlig klarte jeg ikke flge med p felleslesningene de frste 3 ukene minst, det er s mye som skjer. Mye sm ting folk gjr av tradisjon, respekt og gammel vane.



De frste ukene har jeg slitt med finne de rette bnnene vi ser i bnne heftet. Ikke det at det er s kjempe vanskelig, men det er mange ulike bnner vi sier. De fleste leser vi i kor fra heftet sammen med presten, men det er ogs fraser vi sier etter hytlesningen jeg fortsatt bare mumler til. Det er liksom en melodi til det, men jeg er usikker p hva de faktisk sier. Sier kanskje mer om meg enn kirken, men det fr bare vre.

Grunnen til at det er flere i kirken i dag er at det er alle helgens aften, og de har invitert alle som har mistet noen kjre det siste ret. De har kommet for hre navnet til sin kjre bli lest opp. Listen er lang.. det er helt stille mens Andy ( presten og min vertsfar) og Julie veksler mellom lese opp ti navn av gangem. Noe som er en stor forskjell fra hvordan det er hjemme, her er de veldig opptatt av gjre minne av sine nre som har gtt bort. Tror ikke jeg har funnet en benk i parken som det ikke str "in a lovely memory of.... "



Etter alle navnene er lest opp og vi har bedt enn bnn for alle som dde dette ret, gir presten oss en fredshilsen. Etter at han har gjort det reiser alle seg fra stolene sine og gr rundt hndhilser alle og sier fred med deg. Jeg har gjort dette flere ganger fr n, men jeg skvetter alltid litt til nr de bruker navnet mitt. Ja jeg har sett de flere ganger, men ikke skikkelig hilst. Men jeg ble introdusert for menigheten den frste gangen jeg var det som ettring, litt lettere huske ett nytt navn enn huske 40 nye ( litt usikker p antallet, det varierer s mye)

Nr alle setter seg igjen er det som regel sndagsskole barna sin tur komme frem vise hva de har gjort. Men I dag er den en annen type Gudstjeneste s de kommer ikke frem. Men vi utvider nattverden og legger med lystenning til minne. Jeg tenner mitt lys og gr setter meg igjen, det er mye nytt i denne kirka. men denne gudstjenesten har vrt vakker vre med p!

Gleder i hverdagen!

Et bildedryss av personer, hendelser og ting som rett og slett gjr meg glad!

Team-mate date med Pri:


Norsk sjokolade smaker enda bedre nr man har vrt borte fra den en god stund, men den smaker enda bedre nr man blander den med en brasiliansk dessert. Her er da vi brukte melkesjokolade for lage brigadeiro. Himmelsk <3


Sykkeltur!

Ucrew folka!




(Bildet er tatt av Pri)


(Bildet er tatt av Lucy)

De 4 frste dagene vi var her i england ble hele gjengen samlet for bli litt mer kjent med den engelske kirken. Det resulterte i en hel del latter, masse tull, fjelltur, mat, lovsang, bnneteam og fantastiske folk.



Hver mned samles ettringene fra Sr i Cumbria sammen for snakke, be og henge sammen. Jeg setter ufattelig stor pris p samtalene med disse tre ( ikke s lett ta bilde..) , godt snakke med noen som er i samme bt. Ikke det at vi alltid klarer holde oss s serise, men det fr g!

Sm Gleder i hjemmet:


Vertsfaren min kom med dette til meg i det jeg slet med finne p et nytt blogg innlegg. SALT LAKRIS <3









Den frste helgen ble alle ettringene her sr i Cumbria invitert til en familie i Ulveston ( der Tommy jobber) for s dra se p toget i lanterne festivalen.



Jeg fikk vre med vertsfamilienn min p et color run som var i parken her i Barrow. Noe jeg lenge har hat p min bucket liste.

Tivoliet vi dro p etter lpet, det vil si bare en runde som vi fikk gratis.



Nr man har denne teammaten kan man ikke gjre annet en dra p smilebndet og trene lattermusklene.


De ulike prosjektene vi har hatt, som dekorere det nye rommet. ( Bilder av det kommer senere, lover!)

Det ble en samling av bilder som jeg har glemt at jeg har tatt og ting folk gjr for glede meg i en kultursjokkfase.

The Bus - English

( Just want to start with saying sorry for all my writing mistakes )

We just stoped the bus, like just a second ago. But the Kids have been here for a while, and they have started knocking on the black windows. Our bus driver opens the door for the two other leaders that have been waiting for us with the kids. Some of the guys are trying to entry and you can see it in their eyes that they know they are not supposed to. They have to wait some more minutes. Before I came I liked the idea of this bus, but I never thought that it will be so many kids being so excited to entry the JESUS BUS. I dont think that would happend in Norway, atleast not my city.

"CAN I PRAY WITH YOU?" One of the boys yell as loud as he can for us to hear him, and his question is followed by another 10 laughing out loudly. All of them know what we are doing before the door open, we are praying. Praying for the bus, that we can use it to glory our God. We pray for God to fill all the leaders with his love so everyone that step in to our bus can feel that we have something different in us. That we are living for something more. And we pray for all the kids that come in, for them to come closer to him. For them to feel him here and when they are home.

The knoking is harder and harder, and the shouting is even louder. For me it feels like this is that way they usually get someones attantion. But we still need to take out everything we need, the x-box games, movie, consert movie, crafts and games. And to not forget the most important, HOT CHOCHOLATE.

"Can I have a hot chocholate please?!" "HOT CHOCHOLATE!!!" Thats what I do for atleast the first 30 min, making hot chocholate and giving out bicuits to everyone that ask. But when I dont make hot drinks, I just hang out, talking, playing games and showing that christians are not that bad to be with.

Two hours, almost 100 cups of hot chocholate and lots of bicuits later we are are hedding of on our way back. It might not be that we talk alot about Jesus while the bus is out, but I belive that we start a prosess for this kids, that will make a difference for them.

Love Maggie!

nytt fra Barrow

Det er fredag, min fridag. Skulle egentlig dra til byen handle plaster sammen med teammaten min, men her sitter jeg med antihost teen min iblandet honning. Hvem skulle trodd det, at brasilianeren som bor i "det kalde huset" her klarer seg bedre i kulden en meg haha, det er flaut det. Jaja, har vrt for lenge utenfor Norge. Uansett, det her er da teambarrow, en med sin tea og en som leter i byen etter plaster. Haha..


'

Neida jeg er ikke syk, bare litt fokjla og ville vise at familien her tar veldig godt vare p meg <3

Forje uke var den frste uka jeg hadde ansvaret for snakke p ungdomsgruppene. Det vil si vi ( vr line manager) har lagt opp temaer for et r fram i tid der vi har alle ftt ansvaret for forklare hva det vil si leve som en krisen. Jeg hadde da temaet " behandle alle likt".

De har allerede delt seg inn i grupper for lage trn av avispapir og teip. Det er om lage det hyeste trnet, og alle er klare for vinne denne konkurransen. Selv om det ikke er noen som helst premie er det mye heder og re det er snakk om. Problemet er at selv om det er 4 grupper, har jeg bare en teiprull. Den fr gruppa med to ledere , som faktisk ogs har ftt over halve bunken med aviser ogs. Resten av avisen blir fordelt p de andre gruppene, og jeg teller ned: 3-2-1.



"hei, vi har ikke ftt teip... hvor er teipen vr?" Kommentarene kommer ganske fort, slik som jeg hpet. Men de kommer ikke til f teip... Det har gtt 2 minutter i min 5 minutters konkurranse, og jeg begynner g rundt stjele andres avispapir. "eyy, vi trenger den der!!" beklager folkens... men lederteamet trenger faktisk mer avis.



Tiden gr er slutt og alle fr beskjed om legge fra seg avisen og slutte jobbe. Bortsett fra lederteamet, de trenger et minutt til for bli ferdige.

Det er kjipt nr dommeren dmmer feigt p en kamp, nr noen jukser i et spill eller forandrer reglene under leken.. Og alle er enige om at under en lek, kamp eller et spill skal alle ha de samme reglene. Men gjelder ikke det utenfor fotballbanen? Denne uken ble barna p ungdomsgruppen utfordret til tenke p en person de vet blir behandlet annerledes bare fordi de ser eller oppfrer seg annerledes. Og ikke bare tenke p de, men oppfre seg normalt rundt de, som de ville ha gjort til alle andre.

Kanskje dette er noe vi alle skulle tenke p?

Bnne emne: Be for barna, at de skal klare lytte til det vi har si.
Be om at Gud skal hjelpe oss til finne de rette ordene og snakke hans ord til barna.
Og hjelp oss vise hans kjrlighet med bde ord og handlinger, s de ser vi gjr hva vi sier <3

Amen!

Det er ikke rart, bare annerledes

Det er mye som jeg synes er litt merkelig som foregr her, ikke at der er de store kulturforskjellene, men sm sm ting som jeg tenker ove r noen ganger. Noen ting begynner s smtt bli vanlig, andre ting sliter jeg fortsatt med forst meg p. S jeg m minne meg selv p det fra tid til annen. Det er ikke Rart, bare annerledes.

  1. Tea
    Dette er litt innviklet, for ja fr jeg dro viste jeg at briter er helt gale p tea, men det viste seg vre ganske mye mer enn som s. Vis noen inviterer deg p tea, da er det tre ting du kan vente deg. 1. en kopp med tea, sjokkerende? nei. Ikke mer enn at det er obligatorisk at du bruker melk i den. 2. Du kan f en kopp te sammen med snacks, som jeg egentlig ville ha kalt et mltid. eller 3. Middag!! ! Kan dere se for dere hvor overrasket jeg var nr jeg s for meg en kopp med tea, s kom det poteter og hele pakka.



  2. Vasken
    Denne har ikke skapt noen flaue situasjoner, bare litt frustrasjon. Hvorfor ha varmtvann p den ene siden og kaldt p den andre? Er det meningen at jeg skal brenne med p venstre hnda og fryse p hyre?


  3. Ingen oppvaskkost
    Det vil si jeg har egentlig vendt meg til det fra i fjor, men kom p det siden jeg har vert hjemme sm deler av sommeren. Her er det som regel en svamp man finner nr man skal ta oppvasken. Funker kjempe bra!




  4. Rattet er p feil side av bilen
    Denne derimot har skapt noen litt kleinere situasjoner der fork tror jeg har lyst til kjre... kremt... S der er ikke sjeldent jeg tar en ekstra runde rundt bilen bare for sjekke. For jeg kjre p venstre side.. tror jeg holder meg til sykkelen.

    (Lilla hjelm, sykkel, briller og jakke. skal det vre s skal det vre! Kan innrmme at det ikke var planlagt)


  5. English distance!
    Jeg er ganske godt vandt til norsk avstand, og kan reglene ganske s godt. Man gir ingen klem eller str for tett fr man er gode venner. Her synes jeg faktisk det er mye verre. Det er enda mer avstand til folk, og det er f jeg hndhilser p ogs. Det er mer st i litt over en armlengdes avstand og si navnet sitt. Jeg er kjempe glad for ha en hund i huset s jeg fr fylt opp mitt daglige behov for klemmer.



  6. Kaffe
    snill dame i kirka: " hvordan vil du ha kaffen din?"
    Meg: "uten melk og uten sukker takk"
    Snill dame i kirka: " svart kaffe, er du sikker ? "
    Meg: "helt sikker, tusen takk"
    ....
    Snill dame i kirka kommer tilbake med kaffen og sier, her er kaffen uten melk og sukker:


    (der er da kaffen min som er uten melk. M sies at som regel ser den ikke slik ut da :p)


  7. stikkontakten
    Man m faktisk skru den p og av. Tror dere jeg har satt p vann-kokeren et par ganger uten skrudd p strmmen eller ?


  8. alltid sol
    Haha, denne kan fortsatt komme til endre seg. Og jeg har hrt at i england regner det mye, men s langt har jeg hatt bedre vr en det jeg har hatt i trnderlag 4 sommere p rad !


    (Jeg bor midt imellom de bobilene om noen lurte)

  9. Alkohol i kirka
    Ja jeg vet det er ikke store slurken av nattverdsvin man tar i det de gr rundt med begeret i kirka, men for meg er det rart tenke p at det faktisk er ganske sterk alkohol i vinen som er i kirka.

  10. Vitsene
    Her er vel det jeg fler meg mest flau over innrmme her. De er veldig gode p vitser her, problemet er at jeg skjnner de ikke.. Ja det meste har vell noe med at jeg sliter mildt sagt med forst britisk. Men ord-lek-vitser p engelsk er ikke min sterke side. S langt er jeg strlende fornyd med ha skjnt en av de. Det skjedde rundt klokka 8 p bussen i gr kveld, og ja det er den frste gangen!


(det er ikke s mange bilder som passer til dette, men som dere ser er jeg ikke s god p ta bilder av folk.. s ja..)

Jeg hadde s mange flere, men de morsomme ble borte i det jeg sang "jeg har en engel som flger meg" mens jeg syklet hjem. Haha, s neste gang jeg kommer p noen skal jeg skrive de ned. S da blir det de kommer neste gang jeg ikke har peiling p hva jeg skal skrive i min ukentlige blogg innlegg.

The Bus!

Bussen har svidt rukket stoppe, men allerede er det noen som banker p og vil inn. De vet det godt, de fr ikke komme inn helt enda. "Fr vi be sammen med dere?" Roper en utenfor bussen, og setter i ler. For de vet hva vi gjr fr de fr kommet innp bussen, vi ber. Vi ber om hjelp til vise Guds kjrlighet til alle som kommer inn p bussen, vi ber om hjelp til takle enhver situasjon som skjer, vi ber for barna som setter sine ftter inn p bussen om det s er bare for f kakao og vi ber for at alle som jobber p bussen at vi skal f hjelp til gjre hans vilje.
De banker fortsatt p bussen og er ivrige p komme inn, jeg hadde aldri trodd at det var slik trengsel p en buss. For ikke snakke om det de kaller Jesus bussen. For det er det det er, en buss for vise Guds kjrlighet. Utenfor p siden str det med store bokstaver "the Bus"og med litt mindre bokstaver str det "Jesus- ekte liv, ekte hp og ekte kjrlighet!" . Barna roper skriker "er det klart n??, kan vi komme inn?? er dere ferdig be eller?"" De gjr alt for f oppmerksomheten vr. Ikke det at de trenger rope for f den, ingen av oss er tunghrte vi ser de alle sammen. Men for meg fles det ut som de er vendt til gjre litt oppstyr for f den. (obs mine tanker).



Vi gjr klart alt fr de kommer om bord, det er derfor det tar litt tid. Eller litt tid, det er virkelig ikke lenge, snakk om noen minutter. Vi setter p to ulike filmer, en som gr p TV'n forran som er en fra en kristenkonsert og istid som gr p fire tv sammen med sofaene litt lengre bak i bussen. Helt bak setter vi p 4 andre tver, disse er for x-box. og et bord med spill og ting for lage kort.
Da er vi klare for pne drene p bussen, og en kjent lyd fyller bussen. "Can I have some hot chocolate please?" ( Kan jeg f kakao, vr s snill?) Det er ikke bare en som sier det, det er en hel gjeng med unger som halvveis roper p kakao. M innrmme at i begynnelsen s minnet dette meg om kaos, men n begynner jeg bli vandt til det og stiller meg fort ved drikke benken for lage kakao. Dette er den jobben jeg begynner fle meg trygg p, synes fortsatt sprket er litt vanskelig men lage rett-i-koppen-kakao det skal jeg klare. En av gutta p bussen teller hvor mange som nsker kakao, "1-2-3-... 14, 14 kopper kakao!... s langt " Han ler, vi begge vet at dette tallet blir mange ganget ilpet av de to timene vi er her.

(Stjal et av bildene til Pri, res den som res br!)
Som jeg trodde, det ble ikke f kopper med kakao, endel kopper med saft og for meg et par kopper med ekstra sterk kaffe. Og til flere sin forundring uten melk og sukker. Det er ikke s vanlig drikke den svart her. Men med alle barns som springer rundt og roper er det ndvendig med litt pfyll.
Jeg setter meg den p den ene sofaen, praten gr for fult (litt for fort for ei jente som snakker det julekalenderengelsk) og stemninga er p topp. Noen spiller spill, mens andre bare sitter prater, det er rett og slett et vandrende klubbhus. Et hus der folk (ungdommer) liker henge. Det er ikke det verste det, komme henge p JESUS bussen.


Det er p tide pakke sammen, be fr vi forlater steder for kvelden. Jeg har kost meg masse, men kjenner det blir godt finne sengen. Ja den er bare 9, men jeg er skikkelig sliten!


Dette er alts en av mine arbeidsplasser, vr gjerne med i bnn for bussen, barna som kommer p, sjfrene, de frivillige og for at vi skal f nok frivillige til starte et nytt prosjekt vi jobber med. P forhnd takk!
-Maggie/ Margrete

How is work? Work is good!

Jeg ser p klokka, tid for faktisk lpe. Det er ikke helt det samme jobbe her som hjemme i Etiopia. ja for det ble faktisk hjemme. Tiden gr faktisk. Det vil si at selv om vi har et mte klokka 10 om morgenen, er det ikke alltid vi starter planlegge for 30 minutter etter tiden. Ikke at det har s mye si, den frste uken har planleggingen vrt mer observering, eller lytte til hva vi skal gjre, huske leker vi kan bruke og drikke rett i koppen kaffe.

Men nr noen tar seg tid til hente og kjre meg hjem igjen sitter jeg faktisk alltid klar nede i stua venter til de kommer, om de kommer p tiden eller ikke. Jeg er spent, ja jeg har n vrt p 3 ulike ungdomsgrupper n og 2 turer med bussen, men det kiler fortsatt litt i magen ved tanke p ungdomsgruppene. Tar sikkert bare litt tid til bli kjent med rutinene, f litt kjente fjes og faktisk huske noen av navnene. Det kommer seg mer og mer, spesielt sidenhar mtt flere av lederne tidligere.


Det har kanskje vert mye observering og lytting n den frste uka, men p samme mte tror jeg at jeg vrt med p mye av det jobben min faktisk gr ut p. Spille bordtennis, UNO, kort, lage kort, snakke og kakao. Mye av jobben min er nemlig henge med barn og ungdommer, vise at kristne faktisk er helt ok henge sammen med og spre litt av Guds kjrlighet til barna som kommer.


Det jeg faktisk bare har observert denne uka som jeg skal ta over etter en stund ( sammen med Pri) er "the God spot" , et lite fem minutt det vi snakker om Gud, Jesus og kristne verdier. Dette kommer for min del til faktisk ta litt tid planlegge, selv om det er et kjent sprk er sprket en strre utfordring en fr. Jaja, jeg nsket jo flere utfordringer i det jeg skte p jobben. Det kommer nok til g bra! Uansett der ringer det p dra, og kontaktpersonen min str utenfor klar til hente meg. Jeg fler meg virkelig velsignet med en s herlig gjeng jobbe sammen med, for ikke glemme familien som virkelig har tatt meg imot p best mulig mte. Jeg er heldig!





Slenger med et bilde av oss fire som jobber i i omrdet som ettringer. Ja jeg vet dere synes bildet er KLEINT, men skal man blogge s skal man blogge. Vi hadde i dag et mte for "blse ut" om kultursjokk, arbeid og drikke kaffe.

Om noen nsker vre med i bnn for ungdomsarbeidet som blir gjort her i Cumbria, ta med Tommy, Ingebjrg, Pri(scila), lederne vre og familiene vi bor hos. Er det noe vi her "nede" hadde satt pris p er det akkurat det, bnne hjelp.

-Maggie

Mitt andre kultursjokk!

Pulsen stiger og jeg kjenner hjerte banke fortere og fortere. Jeg ser meg kjapt til begge sider, flere ganger. Hyre, venstre, hyre, venstre, hyre og igjen venstre. Hvor i alle dager kommer bilene i fra? Man skulle tro at etter en uke at man venner seg litt mer til det,, men neida, her er jeg IGJEN syklende p hyre side... Igjen det var vell litt ta i, det er jo tross alt min frste dag hvor jeg har sykkelen og sykler til jobb. Men jeg frer meg s dom..



Endelig klarte jeg komme meg over p den "rette" siden av veien, etter at en bil mtte stoppe for meg selvflgelig. Men i det minste er jeg p rett sted, eller er jeg? Jeg er ikke helt sikker egentlig.. Ingen som tuter forelbig, s jeg hper det gr fint. Tenker jeg br ta med meg den etiopiske tradisjonen, alltid be en kort bnn fr man krysser en kaotisk vei. Det vil si, denne er ikke kaotisk, men HALLO det er ganske frustrerende at jeg ikke fr det inn i hodet: alltid hyre side av veien, nei vent VENSTRE!



Ikke bare banker hjerte pga stress av trafikken, for her sitter jeg bokstavelig talt og sykler. Jeg m f heiset setet fr imorgen, for n er smertene i lret virkelig noe kjenne p. Haha, stupid muzongo!



Det var da noen av mine tanker i det jeg for frste gang syklet til jobb. S om noen fler kallet til be for en forvirret Normann bosatt i et sted med kjring p venstre side, tar jeg imot all hjelp jeg kan f. Skal prve skrive et innlegg om jobben min etter jeg har postet dette, men mtte da skrive mens jeg faktisk hadde skrivelyst ( men bare om denne lille detaljen i min hverdag)

Ps: om noen lurer p hva mitt frste kultursjokk var, de spiser potetgull til lunsj! Og har dessert hver dag. S jeg m for alvor prioritere treningen min..

Hjelp, jeg flytter til England

N er nervsiteten her igjen, denne flelsen har jeg kjent fr. For vre helt korrekt for nyaktig ett r siden i det jeg skulle til Etiopia- landet med 13 mneder av solskinn. Hva skal jeg gjre ? Kommer jeg til klare dette? Har jeg noe bidra med i et nytt land? Ogs denne gangen er det LANGT utenfor min komfort sone, hvorfor er jeg med p dette igjen? N er det nemlig godt under en uke til jeg er i England, og skal jobbe i en menighet der. JEG Margrete Hodne skal nemlig flytte til England!

Hele U Crew gjengen som skal til England fra venstre: Lucy, Ria, Priscilla, Gabriel ( han du bare ser panna av), Tommy, Lucas, Ingebjrg og meg.
Bildet er tatt av Kristian Mjlsneset

Ja, hva i alle dager skal jeg egentlig gjre? Jeg vet at jeg skal jobbe i en ungdoms menighet, men hva jeg skal der er jeg ganske s usikker p. Kan hende jeg burde ha vist mer, men ja.. Jeg finner fort ut av det. Det andre jeg vet er at jeg skal leve med en vertsfamilie som bestr av mor, far, to dtre, en hund, tre katter og seks hner. Men ellers vet jeg lite, s jeg kjenner jeg er spent.



Dette er Priscilla, ei helt fantastisk jente fra Brasil, Jeg er s ufattelig takknemlig for at jeg fr jobbe sammen med henne de neste 10 mnedene.

Jeg skal alts dra til England med U crew, til en liten by Nord i landet som kalles Barrow. U Crew er en gjeng med ungdommer fra Norge, Brasil og Taiwan som skal jobbe i ulike europeiske land med ungdomsarbeid. U Crew blir sendt ut av NMS som ettringer til ulike samarbeids kirker I Estland, Frankriket og i mitt tilfelle da England. Tenkte jeg skulle poste et lite innlegg fr jeg drar, s fr vi se hva dette ret vil bringe etter hvert. snakkes!

Vi DELER!

Jeg har lrt ufattelig mye av denne turen som snart begynner g mot slutten, s mye at det hadde tatt meg flere dager fortelle om alt. Men en av de viktigste verdiene jeg har lrt de siste mnedene er dele. Her deler vi alt, nesten ingen skille p hva som er mitt og ditt.

I det jeg reiste fra Norge var jeg forberedt p spise injerra fra samme fat, og dele p det som var spise av det mega store fatet jeg hadde hrt snakk om. Det jeg ikke var forberedt p var at selv nr jeg hadde mitt eget fat (som hjemme i Norge) ogs skulle dele. Som en Nordmann (kvinne) er jeg vant til bestille min egen mat p restaurant og alene spise den opp. Ja noen ganger er det noen som spr om de fr smake, men da tar de en liten bit og vertfall ikke den beste biten. Derfor kan jeg godt si at jeg ble litt overrasket den frste tiden nr vre etiopiske venner plutselig tok maten fra mitt fat, som om det var det mest naturlige man kan gjre nr man sitter med hvert sitt fat p en restaurant. Som regel spiser vi alle fra samme fat og deler p det vi alle har sammen, men om vi bestiller faranjie food (utlending mat) er det ofte vi bestemmer oss sammen for hva hver og enkelt skal ha, slik at vi fr smake p mest mulig.



Tidligere i dag mtte jeg en helt ufattelig skjnn gutt p gata, en gutt som jeg har mye lre av og som jeg ikke kommer til glemme. Han kom bort mot meg, han hadde slitte filette klr som var mer hull enn det var tystykke i, kroppen hans var s full av stv at han var helt gr og han holdt en papp boks i hnda. Det frste han gjr i det han ser meg og Maria er lfte opp T-shorta og si "jeg er sulten" p amharisk. Han ser p meg med store forhpningsfulle yne, og jeg fler meg som verdens verste menneske siden jeg hadde gjemt frokosten min ( en liten kjekspakke med 6 kjeks) ned i veska. Jeg ser slike barn hver dag, flere ganger om dagen, flere ganger i timen. Gutter og jenter som kommer bort og nsker birr. Denne gutten er sulten. Jeg tar hnden min rundt han og dytter han inn mot siden min og klemmer han. Kjenner den drlige samvittigheten bare strmmer p, kjekspakken ligger fortsatt nede i vesken min med de 3 igjenvrende kjeksene.

Jeg ser ned p han, ynene lyser fortsatt av forhpning. Maria er bak meg med to andre gatebarn, begge jenter. Vi to er alene i front, han smiler til meg, tar tak i hnden min og jeg klemmer forsiktig den lille mkkete hnden hans. Jeg spr forsiktig "simi man new?" Hva heter du ? Han svarer med latter i stemmen, Yonas og sier "antshi?" Jeg forteller at navnet mitt er maggie og spr videre hvor gammel han er. Dette blir da p engelsk og han rister p hodet som et tegn p at han ikke forstr. Vi fortsette g mot EvaSUE office mens vi veiver med hendene, og han stryker tommelen forsiktig inn i hndflaten min. Jeg skjnner at det er like mye kjrlighet som mat han nsker, men jeg og Maria bestemmer oss for gi fra oss kjekspakkene vre til de to skjnne jentene og den nydelige gutten, De tar gledelig imot kjeksene og STRLER! Takker hflig for seg og sier hadet bra.

Senere p dagen gikk jeg og Maria fra busstoppen til EvaSUE office igjen, og plutselig kommer det en ropende mot oss. Det er Yonas, han holder rund fttene mine og klemmer de, flere ganger. Jeg skjnner det er hans mte gi tilbake igjen p, det er det han har gi. Han spr ikke om noe denne gangen, bare hvordan jeg har det. Maria som ikke hadde hilst p denne gutten tidligere spr hva han heter og han snur seg og smiler lurt mot meg. Jeg forteller Maria at han heter Yonas og skjnne Yonas smiler enda strre. Smilet lyser : "hun husker meg". Jeg spr han om han har lyst p en kjekspakke, noe han nikker heftig til.

Etter jeg og Maria har kjpt kjekspakken til denne lille gutten skjer noe jeg aldri kommer til glemme, et virkelig rrende yeblikk. Gutten pner den lille kjekspakken han har, det eneste han eier, utenom de slitte klrne han str og gr i og det frste han gjr er gi meg gursha, spise en bit selv og gi den neste til Maria. Gursha er etiopiernes mte vise "love and care" p, en kjrlighetserklring og en rrende mte si takk p. Han eier 6 kjeks, det er alt han har og 2 av de gir han til oss. Jeg jeg har masse, og holder det for meg selv. Jeg har mye lre av denne gutten.

husker du

Margrete, husker du den dagen du satte fttene for frste gang p Etiopisk jord ? Den dagen da du virkelig skulle begynne p et r av en annen verden? Husker du den frste mannen som pratet med deg og sa med et smil om munnen:"welcome to 2007!!"

Husker du frste tur ut i trafikken? Hvor sjokkert du var, all tutingen som nesten overdvet den ulende lyden til alle taxiene med bremser som ikke hadde gtt igjennom EU kontrollen i norge. Kan du fortsatt fle smilet du selv hadde om munnen da du s en flokk med kyr som blokkerte veien midt i hovedstaten?



Klarer du se for deg den frste tiden i Shero mida? Da jentene gikk fra vre stttekontakter til bli gode venner. Husker du alt de hjalp deg med, ting du klarer helt fint gjre selv n? Husker du hvor mange ganger du prvde si takk p amharisk til kelneren som allerede hadde rukket gtt fr du kom p det? Eller hvor mange ganger du blandet ordet takk og jeg forstr ikke?



Kjenner du fortsatt mestringsflelsen du hadde vi jentene for frste gang bestilte og spiste injerra alene? Den frste gangen du p egenhnd klarte g til soken og handle bananer og brd ved kun bruke amharisk og kroppssprk. Husker du hvor glad du ble da gutta i soken kun snakket amharisk til deg, og du faktisk forsto.



Husker du barna i barnehagen? Hrer du fortsatt de synge hyt i kor "up and down and turn around!" Fler du fortsatt de sm leppene kysse deg forsiktig p kinnet? Hrer du ropene i deg du gr inn porten? "Miss maggie miss maggie? "Kjenner du tyngden p fttene i det fire barn setter seg p fanget ditt for leke motorsykkel? Ser du fortsatt for deg gleden i ynene deres?



Klarer du huske den frste gangen du fikk gusha, da du var usikker p hva du skulle gjre: late som ingenting eller faktisk spise. Har du tellingen p hvor mange ganger du senere har blitt matet og hvor stolte de blir da du gir tilbake. Kjenner du den brennende smaken av chilli som gr ned over halsen din i det noen puttet litt extra i gushaen. Og hvor morsomt det er med "pay back time"? Kjenner du frustrasjonen i det noen av gutta lager en altfor stor matbit, slik at du m holde for munnen siden du ikke klarer tygge over.



Kjenner du lukten p fiskemarkedet? Den osende lukten av rtten fisk og ekkel "freiafugl". Husker du barna som kommer lpende etter deg og roper "Mariam!!" Du og maria gr jo under det samme. Hrer du barna synge "so makaroni" i det de kommer med pne armer for kysse deg p kinne. Husker du alle de gode klemmene du fr fr de spr om en ny penn?



Husker du hvor mye du strevde med spise mango i Arba minsh, latter kula som kom i det mangoen glapp ut av hendene dine? Alle kommentarene som kom fordi tennene var proppfulle av mangobiter og leppene gule av saft. Husker du stemningen i det vi gikk ut for ta bilder og hagen var full av folk som bare kom for se p hvitingene.




Kjenner du mageknipen av altfor mye god mat i det vi beskte familien til Endale. Hvor sur du var for at Endale ikke tok hintet med at vi gaktisk var mett, noen burde ha vrt p vr vr side. en gjestfriheten man finner i dette landet er bare helt ubeskrivelig! Husker du alle gangene du mtte ut av bilen til Abraham for dytte den, og hvor flau han var ver gang den stoppet og du som jente mtte ut. Husker du den lange turen tilbake? 14 timer uten flelser i beina.



Hrer du fortsatt Maria romstere i stua fr du orker st opp? Hrer du henne si "go morn, vil du ha pannekaker eller eggerre til frokost? Jeg orker ikke den ekle havregrynen igjen. " Kjenner du krampen i lattermuskelen som du fr hver bidige kveld du og maria sitter og oppsumerer dagen. Vitsene hun forteller nr humret ikke er p topp og alle de gangene hun har handlet for at du ikke har matlyst. Alle de gangene hun har dekket over trene som har trillet p baksiden av solbrillene.



Husker du de takknemlige elevene dine? De som kommer 5 minutter fr bare fordi de nsker ha litt tid alene for prate engelsk, og de som kommer sluntrende 30 minutter etter og unnskylder seg med at de hadde nappingtime. De som har deg med i bnnene for at du skal bli litt til, slik at du kan ha litt lengre tid med dem. Eller vollyballen med jentene, jentene som somregel bare str p sidelinjen ser p. husker de hvor hardt de kjempet for beholde banen? og den gangen det var lrere mot elever og maria skret ml mens du sto snakket med elevene.



Du har vell ikke klart holde tellingen p alle de koppene med kaffe du har tatt. Den ufattelige gode kaffen som ikke gr ann beskrive, den man bare m prves for fors. Ser du det trnet med sukker alle har i kaffen, for ikke glemme tea'en. Husker du hvor mye du lo av de de frste gangene, siden de drakk sukker med kaffe. Men n, n gjr du det samme selv..



Husker du de overfylte taxiene og bajajene som ser usikkert p deg i det du gir litt for mye penger. Blikket lyser "tror du jeg m gi tilbake eller kan jeg bare kjre". Kjenner du hjerte ditt banke i det du krysser veien, og lykkeflelsen i det du finner noen du kan flge? Og smilet de sender i det de skjnner hva du diskre prver gjre?




Kjenner du frustrasjonen over at TING TAR TID! kjenner du sinnet begynne i magen for s g opp til hodet. Husker du hvor ofte du ble for sen etter ha bodd en stund i samme land? Der du bare tar ting som det kommer og ikke klarer planlegge langt fram?

Husker du alle de gangene du har sittet i mrket fordi strmmen har gtt. Nr du tenker: kanskje jeg bare skal g legge meg? ( klokka 1900) hvor mange ganger har du ikke tent lysene du og sigrid kjpte frste dag i Awasa?



Husker du alle gangene du har ringt Fitsum og ftt til svar: "HEY MAGGIE, HOW ARE YOU?" Med en stemme slik at du kan se for deg smilet i det han sier det. Alle de gangene han har kommet, klasket hendene og gidd deg en skikkelig god klem fr han spr "endet nesh?" Klarer du kjenne frykten den frste gangen du skulle sitte p med han, og Endale tullet med alt som kunne ha gtt galt. Husker du ogs hvor rolig du ble da han begynte synge, slik som han ofte har gjort siden.



Klarer du huske hvor frustrerende hilsingene var her? Hvor vanskelig det var skjnne nr du skulle gi skulder mot skulder, kyss p kinne, kyss p begge kinnene, klem, hndtrykk eller holde den andre hnda under albuen. Husker du hvor mye du savnet bare gi klem? Og hvor lett det var da du bare kunne begunne klaske alle p hnda, gi en god lang klem for s gi hndtrykk igjen.



Husker du alle gangene du og Maria har sagt at N skal vi BARE vre ut noen f timer, for s komme hjem "sent" p kvelden og tenke:"jaja, i morgen, DA skal vi jobbe hjemme" noe dere begge vet ikke kommer til skje. Det er s mye morsomt gjre med venner. Mate aper med merinda (Marias favoritt) spise injerra med fremmende og gode venner, drikke kaffe ( helst flere) g fra sted til sted bare hre de ulike fortellingene til folk, sitte p motorsykkel synge i kor med Wasihun og Maria som kommer like bak, bibelstudy p kontoret, undervisning p Tabor og vre sammen med mennesker.



Margrete! Ikke glem alle disse opplevelsene! Da du setter deg p flyet, har sagt farvell til alle de nye vennene dine, ikke glem hvor du mtte de, tiden du hadde med de og alle minnene dere har sammen. Selv om dere da vil igjen leve i to forskjellige verdner, ikke glem at de fortsatt er "brothers from another mother" and "sister from another mister".

Det ble et lite mobilblogg innlegg fra Addis this time. M innrmme at ideen var fra maria :-p

Et nytt busselskap, jordbr og trygt fremme

Hjemme ville jeg ha sjekket den billigste, den raskeste og den bussen som gr den tiden det passer meg. Jeg hadde vrt storfornyd om jeg hadde funnet en buss som hadde alle disse kriteriene og i tillegg var halvparten s dyr som den bussen jeg tok sist. Denne gangen var jeg ikke S fornyd med dette valget. N er jeg overlykkelig for bde vre i livet men samtidig hatt denne opplevelsen, n nr jeg vet at jeg overlevde og at det gikk bra (kan hende jeg har fortrengt det meste) er jeg glad vi gjorde det. Ikke at det blir samme busselskap neste gang? ( Jeg beklager med engang for drlige bilder, veien var ganske humpete)

Vi hadde allerede kommet for sent til de to frste bussene som vi hadde tenkt ta, s da skader det ikke sitte litt lengre p kaffeen. ( Vi har jo alltid tid til en kopp kaffe) Bursdagsbarnet for dagen henter noen sm gutter kan lfte bagasjen vr, fles litt galt siden vi er fire som gr og fire ting bre. Gosa og Endale forsikrer oss om at de ser p dette som en jobb og har ikke n imot ta den store sekken og den store kofferten p hodet, s lenge de fr godt betalt?



I det vi kommer p busstasjonen er det kaos, trodde jeg hadde blitt vant til dette: ropet etter, dyttet litt p og dradd i. Dette er noen hakk verre. De tar koffertene vre og begynner lfte de p taket, dytter oss inn i bussene og roper GIBO. Vi er inne i bussen, etter alle har dyttet oss. Men det viser seg at det er ikke denne bussen vi skal ta, men vi fr ikke til si noe. Endale er p saken, TAKK GUD!

P den neste bussen er det ikke noe lettere, det er rett buss, men kofferten til Maria er borte! Jeg kjenner panikken tar litt, hvem har tatt den? og ikke minst hvor i alle dager er den n? Igjen retter vi oss til Endale, men han lover at den allerede er trygt oppe p taket av bussen. Vi stoler p han, og sier et fort ha det bra fr vi fr seter helt fremst i bussen p vr vr side.

Det tar virkelig ikke lang tid fr jeg for alvor begynner angre meg for valget vi tok, n kommer vi virkelig til d!! Sjfren har allerede etter 5 minutter vrt altfor nrt kjre inn i en bil, taxi og en esel med kjerre. Jeg og Maria sitter nrt hverandre men ikke sammen, og de rundt oss merket fort at vi var redde. De fleste rundt pikket meg p ryggen og spurte om det gikk bra med oss og forsikret oss om at det ville g bra. Men det gjorde det ikke lettere at assistenten begynte plukke blader fra en kvist, alts for gjre klart til tygge tshatt ( hvordan skriver man det?).




Jeg velger tro at det er den sosiale kulturen som slr inn, ikke bare det at de fler de m passe p oss. De tar vertfall GODT vare p oss. Kolloen blir sendt rundt og det er ikke snakk om at vi skal bare ta lite, og praten begynner g ganske fort. Etter en stund legger de nesten ikke merke til at jeg holder pusten i hver forbikjring og lukker ynene i de verste. Det viser seg at han som sitter ved siden av meg bor i Awasa men jobber med et stort byggeprosjekt i Addis, og at broren til han (Deselegn) som sitter i setet foran meg har bodd i Trondheim i fire r. Verden er virkelig liten!

Vi har hele tre stopper p turen, bussturen stoppet ikke de tre daglige injerra mltidene. Jeg flte ikke for spise, var ikke s sulten at det gjorde noe. S vi satte oss p en cafe, eller jeg tror ikke krakkene kan definere stedet som en cafe, men vi drakk kaffe. Jeg begynte snakke med de som satt ved siden av meg, og spesielt den ene klarte ikke forst at jeg tok denne bussen: ingen bil???!! Jeg forklarte nokk en gang at jeg ikke har bil men reiser p samme mtte som han. I det han betaler rekker han ut fire ganger s mye som han egentlig skulle ha betalt, selvflgelig skulle han betale for meg, Maria og Desalegn som satt og snakket med Maria. Ingen grunn til takke.

Etter denne stoppen ble det enda mer sosialt i bussen, og n begynte vi om mulig dele p mer. Kollo (som flere hadde seg til turen), Norsk sjokolade og JORDBR!!! Bussen stoppet ogs p et sted der de solgte nyplukkete jordbr, og det tok ikke lang tid fr Deselegn sprang inn og kjpte en til meg. Jeg burde kanskje ha vasket de fr jeg spiste, men om jeg overlever denne bussturen overlever jeg nokk jordbrene ogs. Den ene setningen som onkel fortalte fr jeg dro popper opp i hodet: vr forsiktig ,men da mamma gikk p kjkkenet la han fort til men ikke for forsiktig. Jeg har sjansen, vil ikke vre uhflig heller, og de smaker himmelsk! Jordbrkurven blir sendt rundt og de gir gursha til vilt fremmede. Musikken er p, bussjfren begynner danse, han ved siden av meg forklarer at denne sangen er en kjrlighetssang og flere i bussen synger med. Stemningen er p topp.




Vi er endelig fremme, vi har klart og ftt med oss alt bde fra inni bussen og det som var p taket. Alle bnnene i lpet av turen ble hrt, og jeg overlevde. Desalegn skal av p samme sted og hjalp oss med bre all bagasjen, ikke et sprsml om noe annet, selv om han skulle en annen vei. I det vi kommer til taxistedet rekker han en lapp med mobilnummeret sitt og en ny kurv med jordbr til Maria, han kan ikke gjre forskjell p hans nye venner.

N (nr jeg skriver dette) sitter jeg trygt hjemme til Vilde og Sigrid, pannekaker til frokost og en god tekopp. Men nr jeg poster dette er jeg mest sannsynlig i Kenya, og ber for at visumet til komme hjem igjen vil ordne seg. S om noen har lyst til vre med i bnn er vi alle veldig takknemlige. Ha fortsatt en herlig desember og en god jul om jeg ikke fr meg til blogge fr den tid.



Dendero!!

Tid VS mennesker

Jeg liker ha mye gjre! Hjemme er timeplanen pakket full med alt som skal gjres: Skole, trening, lekser, jobb, avtaler, mter og ja enda mer lekser. Det er ikke sjeldent jeg bare er hjemme for sove, stikker innom ei venninne for kaffe men har bare tid til en time fr neste avtale eller at jeg tar brdskiven i armen og springer ut dra. Dette er min hverdag, og p en mte liker jeg det. P den andre siden er jeg avhengig av tid og planlegging for f hverdagen til strekke rundt.

Her har jeg alltid god tid! S langt har jeg undervisning fra 13 45 til 1700 p tirsdag og torsdag, og bibelstudy 09 p fredager. Slik er min timeplan, ikke akkurat fullpakket. Men jeg har funnet ut at jeg liker dette ogs, jeg finner da alltids p noe gjre. Alltids noen mte og snakke med. Beklager mamma, men for tiden driter jeg litt i at jeg " ikke skal prate med fremmede" ( som om jeg noen gang har hrt p akkurat dette) , og det er s mange helt ufattelige bra folk som har sin helt egen historie.



I gr tok jeg meg selv i bite meg i tunga mens jeg gikk alene i gata (gjrmeveien) vr, ikke for at jeg var redd eller nervs, men fordi jeg smilte s bredt der jeg gikk alene at jeg strevde hardt for holde igjen litt i det minste. Hjemme er det sjeldent jeg beveger meg fra A til B uten ha en god grunn, noe jeg m gjre handle inn eller noen jeg skal mte. ( som jeg selvflgelig har planlagt) Men her hadde jeg ikke planlagt mye, jeg skulle bare til en av "sok"ene og se hva jeg fant, for s rusle tilbake. Med blikket opp fra smartphonen min ( som jeg la igjen hjemme) og et smil om munnen var det mange jeg mtte og snakket med p denne lille turen.

Det frste som skjedde i det jeg gikk ut porten her, eller egentlig fr jeg gikk ut porten var at vaktene vre hilste og spurte om jeg har fred og om alt sto bra til. Hilsningene her er ganske viktige og man gr ikke forbi noen man kjenner uten si hei og sprre hvordan det gr.




Etter ha gtt igjennom gjrmeveien og halvveis ropt " so makaroni" til barna, kom jeg til fiske markedet og hilset p "broren min" ( begynner bli mange av de) som fulgte meg et lite stykke p veien. Selv om han var p jobb har han alltid tid til springe ut si hei og flge et lite stykke fr han nsker oss en fin dag og gr tilbake igjen. Jeg gikk ikke mange meter fr jeg hilste p neste, en kineser som hadde bodd her i Awasa i 2 r. Han fulgte meg s si helt fram til "soken" der vi hadde en fin prat om hva vi begge gjorde her og fr vi sa ha det bra anbefalte han meg en medisin for hosten.

I det jeg kom til "soken" viste det seg at de ikke hadde pnet skikkelig enda (selv om klokka var sikkert kvart over ett), men det hadde ikke noe si. "NO PROBLEM !" fikk jeg hre i det jeg vurderte snu g tilbake. De sa det sikkert tre ganger rett etter hverandre; frst amharisk, s engelsk og s amharisk igjen. Jeg smilte og sa "eshi" fr jeg gikk inn. Butikk mannen begynte snakke til meg, skryte over det jeg kunne av amharisk og lurte p hvor jeg kom i fra. Det ble starten p en ganske mye lengre samtale en det jeg er vandt til p butikken hjemme: "hei, takk, ha en fin dag! " Jeg blir s glad av prate med folk her, og mange spr om bde familie og hvordan jeg trives her.




Jeg puttet alt i veska og begynte g tilbake, jeg gikk alene, men fltes ikke slik. Det var ikke rent sjeldent jeg sa "selam new" eller svarte "jeg har det bra, takk Gud" til de jeg passerte p gata. Men etter et lite stykke hilste jeg p Elsa, ei litt eldre dame som var p tur hjem fra markedet. Vi ble fort venner og gikk og holdt hender mens vi gikk nedover gaten sammen og snakket om alt og ingenting. Halvveis gebrokkent amharisk fra min side og halvt gebrokkent engelsk fra hennes side. Plutselig stoppet hun og fortalte at hun bodde i det ene huset rett bortenfor ( "rett bak den brune kua som sto og beitet") og nsket virkelig invitere meg inn p kaffe. Hun tok meg i hnda igjen og smilte fra re til re, og man kunne se ynene smille i det hun sa "kom p kaffe" engang til. Jeg mtte beklage meg si at jeg mtte hjem igjen, og jeg kunne se hun ble skuffet over at jeg ikke hadde tid. S viste hun huset sitt igjen sa det var bare stikke innom. Ikke p den "standard norske" mten, der man aldri fler det bare er stikke innom. Men p en god og gjestfri mte.




100 meter etter kom jeg til fiskemarkedet igjen, og "broren min" kom lpende mot meg: " my sister!" For en herlig liten gutt, digger han. Rett bak kom Dani, en annen som selger fisk og hilste p ekte Etiopisk vis; hndtrykk og skulder mot skulder. Han tygde p en slikkepinne og spurte meg om jeg likte godteri. Med det samme jeg svarte selvflgelig ropte han noe p amharisk til en kompis som sto og solgte fra en liten bod. Han nsket gi meg en slikkepinne, og det var ikke snakk om at jeg fikk betale. Det ente opp med at jeg ble fult halvveis hjem denne gangen ogs mens vi pratet om familie og skole.




Folk har s godtid her, eller de har alltids noe gjre, men de tar seg tid til mennesker. Jeg er kanskje naiv og jeg skjnner at det noen ganger er for f meg til kjpe hos de, men jeg synes folk her er s herlige. Tror ikke jeg har sett en stressa fyr, ei dame som halvlper i butikken eller en student som jogger avgrde mens han taster p mobilen. Slikt ser man aldri her! Her gr ikke tiden - den kommer.

Kes be Kes..

HVEM hadde trodd at jeg, JEG - MARGRETE HODNE skulle undervise i engelsk? Jeg satt LENGE forbedrede meg, tenkte ut alt jeg skulle si. Skrev ned alt jeg trodde jeg mtte skrive p tavla, vil ikke skrive noe feil, engelsk (eller rettskriving generelt) har aldri vrt min sterke side. Bibelverset "kast all deses bekymringer p ham, for han har omsorg for dere" (1 peter 5,7) ble lest flere ganger fr jeg tok motet til meg og gikk den litt for lange veien opp til skolen. Bnnene ble mange p den 10 minutters lange veien opp til skolen, det m ha funket i og med at jeg ikke besvimte av for lite luft i lungene.



Vi har n begynt undervise i engelsk, og det gr faktisk overraskende bra. Etter sist innlegg fikk jeg melding av bestemor, om jeg kunne fortelle om jobben min. Siden det var hun som spurte m jeg selvflgelig prve mitt beste. Vi underviser Tabor college, studenter som studerer teologi og kan ut og inn p bibelen. Herlige mennesker som virkelig er ivrige p lre engelsk, om de mter opp til timen. Her p skolen gr all undervisning p engelsk, men mange av studentene kommer fra srligere deler av landet og har ikke hatt mye engelsk tidligere. Min jobb er da og lre bort enkel basic engelsk for gjre deres skolehverdag og studie litt lettere.

Mekane Yesu joint language school har utviklet en metode der man er mest opptatt av lytte til ordene, s det er denne mten vi bruker i undervisningen vr. Vi peker og sider hva gjenstandene er p engelsk flere ganger. klassene mine er p 7 og 8 personer, men s langt er det meste som har mtt opp 5, s jeg skal nok overleve.

Her i Awasa gr strmmen helt ufattelig ofte, s jeg takker Gud for at vi har gass slik at vi kan lage vr daglige pannekake.

Bibelstudy med EvaSUE staff, og her har vi offisiell overrekking av en engelsk bibel. Takk EvaSUE!!

Ellers gr vi mye fra restaurant til restaurant, drikker kaffe og sitter s lenge at vi er sultne fr vi forlater stedet igjen.

Vi begynner bli venne oss til bde gi og f "gursha", selv om det hres rart ut er det faktisk ganske gy ogs. Skal innrmme at det ikke alltid er like gy f en injerra neddynket i chilli, men p dette bildet er Maria i gang med en hevnaksjon.



Habeshan mos // etiopisk banan

Rett utenfor hjemmet vrt er det kjempemange herlige barn, noen passer kyr, noen fisker, noen leker og noen bare tar livet med ro. Vi har benyttet noen av gangene vi har gtt forbi til leke med de, og " so makaroni" klappeleken har blitt heftig brukt.


Lek med barn er ogs en fantastisk mte lre seg sprk p, s forhpentlig vis kommer jeg til lre meg amharisk en gang i fremtiden! Kes be kes ! - steg for steg

takk for meg !

long time no see!

Det er mye som har skjedd siden min siste dag p Destiny, og det er altfor mye jeg nsker fortelle. So be ready guys, this is going to be looong!

Jeg har flyttet!!

Dette stedet ble tidligere brukt som et feriested for norske misjonrer i Etiopia, og stedet ligger litt mer de en hjemmet vi hadde i Addis Abeba. S n har vi ikke lov til vre ute etter mrket, her kommer det bde hyener og flodhester opp p veien. Eller det vil si at vi kan komme hjem nr det er mrkt s lenge vi har en bajaj sjfr vi stoler p og som en " a good christian" som etioperne sier.





Dyrelivet her er ogs helt herlig. Inne p omrdet har vi to forskjellige typer aper ( som ikke alltid gr helt overens), mange typer fugler, gler og jeg tror det er jordrottene som setter spor utenfor huset vrt. Utenfor gjerdet er det alt fra flodhester, hyener (som jeg nevnte tidligere) , geiter, hester, hner, esler og kyr. ( S pappa, bare gled deg til komme se en helt annen mte drive grdsdrift p)

Er det n jeg skal si at det er slik frokosten vr er hver dag ? ...

Det tar p vre ute p markedet i denne varmen, s da er det viktig med litt avslapping p kveldene (som begynner altfor tidlig). S her har vi vr vr godteskl med alt fra "kollo", "hopi", vannmelon og godt blandet klar for se en av de f filmene vi har igjen.






Her er framkomstmidlet vi bruker bajaj, og den lager akkurat samme lyd som navnet "BAJAJ-AJ-AJ-AJ!". De fleste er ganske gamle og slitte, men utrolig nok kommer de seg frem over alt. Frontruta er ofte full av ulike klistremerker, og i noen er det et under i seg selv at det faktisk er mulig se ut ruta. (I denne her er det forholdsvis lite) Klistremerkene er som regel enten et bibelvers, bilde av Jesus, den hellige nd eller et merke der det str "safety first" s man kan fle seg ganske trygge der man sitter,.

Kaffen her er (som jeg sikkert har nevnt flere ganger allerede) helt fantastisk god, s til min glede finner vi den overalt! Her sitter vi da under et helt random tre i et veikryss og drikker kaffe for 4 birr hver( 1 nok = 3 birr)

Selv om regntiden sluttet for 2 mneder siden har denne uka inneholdt tre regndager, og da snakker vi IKKE duskregn, da hljer det ned. Denne dagen hadde vi ikke Internett hjemme og mtte dra p et av hotellene for jobbe med oppgaven vi har fra hald. Jeg personlig har begynt legge igjen jakka hjemme, s da er det godt ha kelnere som varter opp.



Er man i Afrika, s er man i Afrika! Da m man jo bare prve rastafletter! Den frste uka her i Awasa hadde jeg og Sigrid noen turer for lete etter grnnsaker, det fant vi da ikke og gikk heller inn til en frisr. Selv om resultatet ble (mildt sagt) G



Vi har laget fiskesuppe! Overlykkelige som vi var av finne ut at vi kunne bestille fersk fisk fra fiskemarkedet fant vi ut at vi skulle prve lage fiskesuppe. S ja, det funker lage fiskesuppe av pulvermelk, en fisk jeg ikke kan navnet p og ikke minst p gass.

I og med at n i skrivende stund er det fjerde dagen jeg prver poste dette innlegget, blir det bare flere og flere bilder og mer og mer skrive om. ( Beklager) P sndag ble vi invitert av en venn av en venn til dra til det de kaller " a crazy church", det er vell mest siden vi har fortalt de hvordan gudstjenestene er hjemme. S forskjellen p hegra kirke og denne kan man si var stor. For det frste: kirken var proppfull i det vi kom inn dra og p alle benkene satt folk tett i tett. Men da jeg og Maria kom inn dra ble vi vist til frste rekke av kirkevaktene, og hadde ikke noe valg enn ta plassen til en av de litt eldre mennene som satt der. ( Det var han som ga fra seg plassen, ikke kirkevaktene som sa noe)

Under gudstjenestene bruker de sitte oversette litt til oss slik at vi skal f med oss mer enn ordene Gud, herre, takk, over og under. Men jeg m si at tankene begynte surre nr oversettelsen ble " get up, stand!". Det er utrolig hvor mye man rekker tenke i det man reiser seg fra benken: "m jeg snakke? m jeg be? hnei kanskje jeg m synge" Heldigvis var det bare for at vi skulle vise oss fram for menigheten p rundt 1000 mennesker, og for at de skal nske oss velkommen.

Etter kirken ble vi invitert hjem til vennen, av vennen, av vennen vr s da fikk vi oss noen nye venner og ble gode og mette p bde shero, kettfo og kaffe. En veldig hyggelig familie!

Takk for meg.

Min siste dag p Destiny

Alarmen ringer, klokka er 06:20, det er altfor tidlig st opp n, best sove bare fem minutter til.

Den ringer en gang til 06:30, jeg snur meg ser p Maria, vi kan sove enda litt til. Jeg lrer ALDRI, hvorfor la jeg meg ikke tidligere i gr? Jeg var jo oppe helt til 10, hva tenkte jeg p? Tiden er ikke helt den samme her, jeg begynner bli trtt lenge fr klokka fyller 20:00 men er oppe like vell. Det fles s galt g legge seg s tidlig, men n nr alarmen ringer angrer jeg ? IGJEN.




Vi sjangler ut dra, ti minutter etter vi hadde tenkt g med det hvite rundstykket i handa. Det er somregel det vi spiser, hvit rundstykke med banan og/eller sjokoladeplegg. Sprs litt an p om vi har tid eller strm til lage noe annet fr vi drar p jobb.



Kjenner jeg er s glad de faktisk har et ksystem for ta taxiene, jeg er drlig nokk til kjempe nr jeg er vken. Kene p tur til jobb gr overaskende forte til vre s lange, og jeg blir like overrasket i dag som i gr nr ken p 50 meter forsvinner p et blunk. Jeg setter meg ved vinduet, liker godt sitte bare se ut; se p folk som er p tur til jobb, kyr som bare gr vandrer for seg selv eller i grupper, kvinnene som koster hele gata med bare en enkel kost, mennene som roper hva de selger og barna som sitter med baderoms vekta si. ( Folk betaler rundt 1,5 birr for stille seg p vekta veie seg, jeg derimot hadde gladelig betalt for slippe) Der er vi fremme, og jeg hopper ut (uten skalle hodet i taket p taxien!!!) og rusler ned til Destiny, vr siste dag.




Selv om jeg er trett hadde jeg ikke klart vre gretten her, uansett hvor mye jeg hadde prvd. Vi gr ikke lenge fr alle blir omfanget av barna som fort ble dine, mine og vre. Jeg hrer klassen til Maria rope Mariam, Mariam, MARIAM i det jeg gr videre til mine barn og min klasse. Det tar ikke lang tid fr jeg ogs hrer klassen min ogs MISS MAGGY, MISS MAGGY. De strekker hendene s lange de er for hilse god morgen, og i det jeg setter meg ned kommer alle og skal ha klem og kyss p kinnet. Jeg tar den samme runden i dag ogs, gr til alle 28 ungene som sitter i klasserommet og gir en klem og et kyss til alle, og setter meg p plassen min med et vtt kinn. Kjrligheten her er bare helt fantastisk.




Jeg setter meg ned for skrive leksene til barna, noe som jeg har begynt gjort noen ganger n. Prver skrive s pent og korrekt som jeg kan, men fler likevel at det ikke er bra nokk.




Det er fredag og barna har korte dager s de begynner gjre seg klare til dra hjem igjen etter tre og en halv time. Jeg prver hre etter hva det er hun sier i det jeg hrer Maggy og Awasa s jeg skjnner hun forteller at det er min siste dag her. Hun teller til tre ant, holet, sost og hele klassen sier I love you Maggy. Kjenner jeg smelter helt inni meg. Trene presses p, men jeg fr holde det inni meg, har skal man alltid smile.




Jeg graver i veska mi og finner fram to av eventyrsjokoladene jeg har med meg, har s lyst til vise lrerne hvor mye jeg har satt pris p denne tiden. For meg er det ikke like normalt vise mitt vennskap med gi gursha som det er her, s da gjr jeg det p min norske mte: gi sjokolade. De blir veldig glade, og fortsetter gi meg mat (eller rettere sagt fore meg).



Jeg vinker til barna mine, lrerne mine og sier at jeg kommer tilbake viss jeg noen gang fr mulighet. I det jeg gr ut av porten, vet jeg at det er ikke sikkert jeg har mulighet til det?


Sm og store forskjeller

Den frste uka jeg var her skrev jeg en liste over ting som jeg virkelig la merke til, ting som er veldig forskjellig fra hjemme. Noe av dette har jeg begynt vende meg til ( p godt og vondt) mens noe er noe jeg fortsatt kan bli litt sjokkert over. Legger ogs ved noen av mine bilder som jeg ikke har lagt ut tidligere.

1. Pruting er et must, dette er jeg fortsatt veldig drlig til. Synes det er s vanskelig vite hva som faktisk er prisen og hva som bare er tull.

2. Kvinner holder hender med kvinner og menn holder hender med menn. Det er ikke alle som gjr dette, men for noen som bor i Etiopia er dette et tegn p vennskap.


(Vi fr prve oss p riste kaffebnner)

3. Man fr stt av stekeovnen. (Den dagen jeg vender meg til det M det vre noe galt) Jeg vet jeg har nevnt denne fr, men det er bare helt merkelig. Etter 5 uker boende i dette huset VET jeg n at jeg fr stt nr jeg tar i kjelen, men jeg skvetter ALLTID til nr sttet kommer. Skjnner meg virkelig ikke p denne stekeplata?.



4. Barn tror alle utlendinger er Kinesere.Det er vell dette som kalles dra alle under samme kam.. Men jeg har blitt kalt kineser opptil flere ganger, ganske mange for vre helt rlig. Dette kommer av at det er veldig mange kinesere her som jobber med bl.a. bygge veier s i mange tilfeller har de rett. Da er det godt n ha lrt seg si mitt land er Norge p amharisk, da gr det i alle fall an rette p noen av de mens jeg rusler videre.



(Fra en av turene som vi har hatt til Yonas, odelsjenta er fortsatt p plass)

5. Maiskolber stekes p en grill midt i gata og selges. Tror ikke egentlig jeg kan kalle dette for en grill engang, mer en btte med kull. En dag skal jeg smake dette, m bare vente litt til? (Til magen vender seg litt mer til mitt nye land)

6. Skopussere er OVER ALT!!! Dette synes jeg fortsatt er litt fascinerende. Ikke det at de pusser sko, men at de er s mange. Det er f gatehjrner som ikke har en eller flere skopussere som er enten travelt opptatte med pusse sko, eller smile lurt til oss si clean shoes? nr vi gr forbi.



7. Folk har sitt rette sted i samfunnet. (Som sagt er dette noe som jeg har skrevet i dagboken min og er fra min side av saken.) Jeg for eksempel er den yngste i vennegjengen noe jeg fr hre ganske ofte her. Den frste uken snakket de ogs mye om at det er den yngste som skal bre matvarene, gjre dritt jobbene osv, dette har forandret seg litt etter hvert som vi har blitt bedre kjent. I denne kulturen er det ogs viktig vise respekt for de som er over deg; sjefen, presten og de eldre ved for eksempel si hei p en annen mte.

8. Jeg fikk ogs tilbud om joine maten til fire gutter utenfor sprkskolen. Selv om det ikke var veldig fristene sette seg ned dele injerra sammen med disse, begynner det dele mat sammen med fremmede ogs bli mer vanlig. Jeg og Sigrid for eksempel delte injerra sammen med en som bare satte seg sammen med oss p cafeen fr vi dro p skolen, enda litt spesielt, men det blir vell ikke siste gang.



9. Juicen smaker himmelsk!! Ubeskrivelig



Et lite, random innlegg. Kommer ( mest sannsynlig ikke) sterkere tilbake...

Utlending i Etiopia

Jeg prver trenge meg inn i taxien, gjre det samme som alle andre. Dette fles virkelig ikke naturlig, st med albuene opp hyt og presse seg fobi alle andre: JEG SKAL INN! Flere strmmer p, og der kom det jammen meg en som klarte snike seg fr meg; den sniken. Jeg prver stenge for den neste som prver snike seg innp, men jeg er rett og slett for snill. Tanken p mtte stille seg i ken igjen for s lpe etter den neste taxien som kommer gjr at jeg hever albuene nokk en gang og presse litt ekstra. Dette kan bare beskrives med ett ord: KAOS!

Endelig inne, jeg sitter halvveis p fanget til en fremmed, men jeg er inne. Dette begynner ogs bli ganske vanlig, sitte tre p en toseter, fire p en treseter og for ikke glemme btta p gulvet. Rart hvor fort ting blir vanlig her, hadde nesten fltes merkelig ha god plass. Vi gir tre birr hver, det vil si en av oss gir pengene og de trenger ikke sprre hvem hun betaler for, alle vet det er oss fire hvite. Mannen som tar imot pengene stikker hodet ut av vinduet igjen, roper stedsnavnene s kjapt at man m virkelig konsentrere seg for hre hva det er han sier.

Vi er fremme p det stedet vi skal av og en av oss sier et forsiktig warradjalle, mannen som tar imot pengene smiler til oss og sier det videre. Det er noen til som ogs smiler for seg selv i det vi prver oss p amharisk og i det jeg halvveis detter ut av den altfor fulle taxien . Vi fr bare ta beina fatt den siste biten. Det kommer en gammel mann mot meg med handa utstrakt, han vet jeg har penger og jeg ser ned sier egziabhare yistilign mens jeg prver meg p et lite smil. Jeg vet godt at han ikke nsker et slikt svar: May God give you . Hadde det ikke bare vrt bedre om jeg hadde gitt han det. Jeg ser han er sulten, klrne slenger rundt han og hele han er dekket av stv etter ha sovet p veien, men jeg fortsetter g.

Det kommer noen barn, de kan ikke vre mye eldre en 6 r gamle. De rekker ut handa med store vte ddyryne og rekker den vidre opp mot munnen, mens den ene gutten peker p yet sitt der man ser det er trer. Jeg strekker ut handen for bare rre de, prve vise litt kjrlighet ved holde de litt i handa, men jeg vet godt det ikke er det de nsker. Jeg sier det samme til disse, men de fortsetter flge etter oss. Jeg fortsetter med de f ordene jeg faktisk kan p amharisk, selv om jeg vet like godt som de at dette er en lgn. Hvordan kan jeg si til disse barna at jeg ikke har noe gi di? ? Begynner jeg bli flelsesls? Det er jo dette jeg har lrt, og jeg vet at det er bedre sttte organisasjoner i stedet for lre barna at det gr leve av tigging. Tanken av vre kald og ond er der, selv om jeg vet det er dette jeg m gjre.




Sola steiker i det vi fortsetter g nedover gaten, det er folk overalt og jeg ser smil nedover hele gaten. Ingen ser ut til vre ensomme. Flere roper etter oss: hviting og kineser om en an. Det er ikke for vre slemme, vi er jo hvitinger. Det er deres mte hilse p oss p, hva ellers skulle de ha kalt oss? Det er ikke rent sjeldent de begynner snakke med folk de ikke kjenner her; bussen, gata og p restaurantene, s hvorfor skulle de ikke snakke med oss. Skulle nske det var litt av dette i Norge ogs, at vi tar oss tid til se folk. Ikke gjemme oss inn p en butikk viss vi ser noen vi egentlig kjenner, men som vi ikke orker snakke med n.

Et litt langt innlegg, s takk til deg som gadd lese helt ned hit. Noen ting kan bare ikke beskrives med f ord.



Ferieturen til Awasa

NB: Dette innlegget skulle ha blitt postet p mandag, men ja.. det skjedde ikke.. s n er jeg p tur til skolen.

Da er vi hjemme til Addis Abeba igjen etter en tur til Awasa. Selv om vi ikke beskte eksakt stedet vi skal jobbe fikk vi mtt kontaktpersonene, tatt livet litt med ro og best av alt sett en ape. I forhold til Addis er Awasa s mye roligere, ikke s mye mennesker overalt. (Addis har jo trossalt like mye innbyggere som hele Norge til sammen) Noe som er ganske digg for ei jente som kommer fra et ganske de sted i Nord-Trnderlag. (Unnskyld pappa!)Her har jeg og Maria faktisk sjans til bruke sykkel for komme oss frem i stedet for alltid ta taxi. Noe som kommer til spare oss for mye pruting med Bajaj ene her. (Trehjulte taxier som er den offentlige transporten i Awasa.) Vi har ikke akkurat et godt utgangspunkt nr det gjelder pruting; ikke kan vi mye av sprket, vet hvor mye ting egentlig koster og hudfargen vr lyser penger i mange yne.


Sam og Bitania, herlige venninner her. Tror ikke vi hadde klart oss uten disse to de frste dagene her.






N kan jeg virkelig krysse av se en ape p bucketlista mi! Drm i oppfyllelse.




Ikke nokk med at vi fikk vre med p mate apekatter, vi fikk ogs se fuglene som er utenp melkesjokoladen hjemme i Norge.






Fr vi dro til Awasa fikk vi ofte hre mye vakkert om Awasa, og jeg kan bekrefte at det er vakkert. Se p denne Naturen!!



Kaffe sammen med en av kontaktpersonene vi har i Awasa, kaffen her er virkelig s god som alle skal ha det til!



Hper virkelig jeg kommer til venne meg til sove inne i disse myggnettingene etter en stund. Ikke alt er like lett som hjemme.

Selv om jeg har opplevd mye p s kort tid har jeg ogs sett utrolig masse film p kveldene og dager der magen ikke har latt meg gtt lengre enn til soffaen og tilbake igjen. P dager som i dag er det fantastisk godt med digistivekjekse med god gammaldags brunost, jeg som aldri har vrt en stor brunostspiser. Derfor takker jeg for meg og begynner p dagens tredje film under dyna, med jevnlige stopp for lpe til en viss plass.. Ha en super dag videre dere der hjemme.

-Margrete

Les mer i arkivet Mars 2016 Februar 2016 November 2015
hits